søndag 13. april 2008
Blekksprut og karaoke!
Tiden flyr her i Østen. Det virker som jeg ikke gjør annet enn å blogge, men allikevel ligger jeg flere dager bak. Jeg skylder på jetlaggen, tre dagers hang-over og generell latskap.
De siste dagene har vi fått med oss noen vakre, erketypiske japanske gjøremål. Vi har spist tullete sjømat, sunget karaoke og besøkt templer.
På fredag ble vi bedt ut på kvelden av praktikanten vi har vært i kontakt med på den norske ambassaden. Hun skulle ut med kjæresten sin, pluss en haug av dansker fra den danske ambassaden. Vi kunne såklart ikke si nei til et slikt tilbud, og slengte oss med.
Det hele begynte på en liten lokal perle i Hibuya, den lille bydelen som huser både templer og den hippe og fresje delen av ungdommene i Tokyo (sies det). Det gikk mest i sake og øl, mens vi konstant ble servert små tapas-lignende retter fra den halvpunka kokken i hjørnet som etterhvert begynte å bli ganske lei av våre bestillinger. Uansett, maten var god. Såklart. Selv om jeg fikk servert både blekksprut og reker som skulle spises hele gikk det overraskende glatt ned.
Da maten var fortært hadde gruppen utvidet seg, og det var nå 3 danser, 1 norsk ambassadejente og hennes kjæreste, en svenske, en japaner og meg og Stephan. Vi var mette og fornøyde, og neste mål var klart: Karaoke! Vi flyttet oss derfor sørover mot Shibuya, som ikke var lengre enn en 15-minutters gåtur unna. Det var en veldig hyggelig gjeng vi hadde klart å få innpass i, og jeg tror vi begge var strålende fornøyde med hvordan kvelden utviklet seg.
Etter litt intens leting etter det billigste karaokestedet fant vi til slutt et sted hvor vi betalte 1200 yen (60 kroner) per time. Dette inkluderte så mye karaoke og drikke vi ville ha (jeg skjønner ikke at folk sier at Japan er dyrt). Vi utviddet gruppen med enda en japaner og en engelskmann, og nøt resten av kvelden i et lite, men svært så intimt karaokerom. Ettersom T-banen hadde sluttet å gå for lengst da vi var ute på gaten igjen, tok Stephan og jeg en tur innom den nærmeste mangakissan vi kunne finne. Hvis jeg ikke har forklart det før er en mangakissa det samme som en døgnåpen nettcafe, hvor man leier boder med tv, pc og en gigantisk lenestol. Fem timer for under 50-lappen. Helt genialt. Vi sov der til t-banen begynte og gå, og tok første og beste t-banen hjem igjen. Lang men god natt. Mange nye facebookvenner og tokyokontakter :)
Neste dag var rimelig slitne. Vi hadde blitt invitert ut til Shinjuku på kvelden på et sykt sted kalt Lock Up som slår sammen de vakre temaene "prison" og "insane asylum". Vi måtte imidlertid innse at vi rett og slett ikke orket en fjerde dag med alkoholinntak, og tok heller turen til det lokale templet i Asakusa. Det var virkelig slående vakkert. Vi dro ikke dit før 5-6-tiden på kvelden, så etter litt småvandring innom de lokale butikkene rundt templet var solen allerede på vei ned, og lysene på templet gjorde det hele til en herlig opplevelse. Vi fikk virkelig lekt turister, og tok haugevis av bilder.
I dag hadde jeg enda en strålende dag, men orker rett og slett ikke å fortsette å skrive. Klokka er elleve, og Niklas begynner å bli trøtt. Stakkarslig, jeg vet. Bear with me though, the next post will be awesomest!
De siste dagene har vi fått med oss noen vakre, erketypiske japanske gjøremål. Vi har spist tullete sjømat, sunget karaoke og besøkt templer.
På fredag ble vi bedt ut på kvelden av praktikanten vi har vært i kontakt med på den norske ambassaden. Hun skulle ut med kjæresten sin, pluss en haug av dansker fra den danske ambassaden. Vi kunne såklart ikke si nei til et slikt tilbud, og slengte oss med.
Det hele begynte på en liten lokal perle i Hibuya, den lille bydelen som huser både templer og den hippe og fresje delen av ungdommene i Tokyo (sies det). Det gikk mest i sake og øl, mens vi konstant ble servert små tapas-lignende retter fra den halvpunka kokken i hjørnet som etterhvert begynte å bli ganske lei av våre bestillinger. Uansett, maten var god. Såklart. Selv om jeg fikk servert både blekksprut og reker som skulle spises hele gikk det overraskende glatt ned.
Da maten var fortært hadde gruppen utvidet seg, og det var nå 3 danser, 1 norsk ambassadejente og hennes kjæreste, en svenske, en japaner og meg og Stephan. Vi var mette og fornøyde, og neste mål var klart: Karaoke! Vi flyttet oss derfor sørover mot Shibuya, som ikke var lengre enn en 15-minutters gåtur unna. Det var en veldig hyggelig gjeng vi hadde klart å få innpass i, og jeg tror vi begge var strålende fornøyde med hvordan kvelden utviklet seg.
Etter litt intens leting etter det billigste karaokestedet fant vi til slutt et sted hvor vi betalte 1200 yen (60 kroner) per time. Dette inkluderte så mye karaoke og drikke vi ville ha (jeg skjønner ikke at folk sier at Japan er dyrt). Vi utviddet gruppen med enda en japaner og en engelskmann, og nøt resten av kvelden i et lite, men svært så intimt karaokerom. Ettersom T-banen hadde sluttet å gå for lengst da vi var ute på gaten igjen, tok Stephan og jeg en tur innom den nærmeste mangakissan vi kunne finne. Hvis jeg ikke har forklart det før er en mangakissa det samme som en døgnåpen nettcafe, hvor man leier boder med tv, pc og en gigantisk lenestol. Fem timer for under 50-lappen. Helt genialt. Vi sov der til t-banen begynte og gå, og tok første og beste t-banen hjem igjen. Lang men god natt. Mange nye facebookvenner og tokyokontakter :)
Neste dag var rimelig slitne. Vi hadde blitt invitert ut til Shinjuku på kvelden på et sykt sted kalt Lock Up som slår sammen de vakre temaene "prison" og "insane asylum". Vi måtte imidlertid innse at vi rett og slett ikke orket en fjerde dag med alkoholinntak, og tok heller turen til det lokale templet i Asakusa. Det var virkelig slående vakkert. Vi dro ikke dit før 5-6-tiden på kvelden, så etter litt småvandring innom de lokale butikkene rundt templet var solen allerede på vei ned, og lysene på templet gjorde det hele til en herlig opplevelse. Vi fikk virkelig lekt turister, og tok haugevis av bilder.
I dag hadde jeg enda en strålende dag, men orker rett og slett ikke å fortsette å skrive. Klokka er elleve, og Niklas begynner å bli trøtt. Stakkarslig, jeg vet. Bear with me though, the next post will be awesomest!
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar