torsdag 17. april 2008
Tiden går på skinner
Livet fortsetter å gå i Tokyo, og vi har nettopp oppdaget at tiden går veldig fort her. Sansynligvis fortere enn i Norge, for vi har allerede vært her i snart to uker. Vi har allikevel fått gjort en del, ikke minst lært oss t-banekartet (i hvert fall ginza- og hibuia line, som vi tar til stadighet). Men selv om vi innbiller oss at vi har lært oss holdeplassene klarte vi å rote oss vekk enda en gang for to dager siden.
Som sagt går ikke t-banen mellom 1 og 5 på natten. I våre enkle, unge hoder er det dermed en logisk slutning å ta at man burde enten drikke, eller i det minste holde seg våken til klokken 5, fremfor å avslutte kvelden tidlig å gå glipp av viktige øyeblikk. Det var nettopp dette som førte oss til en særdeles beruset t-banetur grytidlig fra Shinjuku. Shinjuku er et av de større bydelene i Tokyo, og har haugevis av skyskrapere, butikker og hoteller (blant annet Park Hyatt hotel, som nesten fortjener et bloginnlegg alene). Så der var vi, 6-isj på morgenen - slitne, (skam)fulle og ville egentlig bare hjem og sove. Passende nok er hotellet vårt så langt fra Shinjuku man kan komme, og t-baneturen alene tar omtrent en halvtime, men en overgang. Vi klarer å komme oss til Ginza, byttestasjonen. Glimrende! Vi finner perrongen vi skal ta toget fra! Enda bedre! Toget kommer om bare to minutter... Vi halvsover i stående positur på perrongen nesten uten et menneske rundt oss og drømmer om sengene våre. Toget kommer, og vi setter oss på. Stasjonen vår er den siste stasjonen, så vi tenker at en liten lur ikke kunne skade. Vi sovner. Vi våkner opp. I Shibuya. Vi skulle til Asakusa. Argh.
For dere gaijins (outsiders) så virker kanskje ikke det som en stor greie, men Shibuya og Asakusa er begge endestasjoner på samme linjer. Hver i sin ende. Så vi befant oss nok en gang så langt fra hotellet vårt vi kunne komme, og som om det ikke var nok var plutselig klokka gått så langt at rushtiden på t-banen begynte å vise hva den var god for. Så på 10 sekunder var t-banen fylt av dresskledde, trøtte japanere, og vi var fortsatt 30 minutter fra Asakusa.
Vi kom oss til slutt hjem, halv 8 på morgenen og brukte resten av dagen til søvn, reparering og en koselig filmkveld på den norske ambassaden. Kanskje ikke så rart at tiden går fort her i Japan.
Som sagt går ikke t-banen mellom 1 og 5 på natten. I våre enkle, unge hoder er det dermed en logisk slutning å ta at man burde enten drikke, eller i det minste holde seg våken til klokken 5, fremfor å avslutte kvelden tidlig å gå glipp av viktige øyeblikk. Det var nettopp dette som førte oss til en særdeles beruset t-banetur grytidlig fra Shinjuku. Shinjuku er et av de større bydelene i Tokyo, og har haugevis av skyskrapere, butikker og hoteller (blant annet Park Hyatt hotel, som nesten fortjener et bloginnlegg alene). Så der var vi, 6-isj på morgenen - slitne, (skam)fulle og ville egentlig bare hjem og sove. Passende nok er hotellet vårt så langt fra Shinjuku man kan komme, og t-baneturen alene tar omtrent en halvtime, men en overgang. Vi klarer å komme oss til Ginza, byttestasjonen. Glimrende! Vi finner perrongen vi skal ta toget fra! Enda bedre! Toget kommer om bare to minutter... Vi halvsover i stående positur på perrongen nesten uten et menneske rundt oss og drømmer om sengene våre. Toget kommer, og vi setter oss på. Stasjonen vår er den siste stasjonen, så vi tenker at en liten lur ikke kunne skade. Vi sovner. Vi våkner opp. I Shibuya. Vi skulle til Asakusa. Argh.
For dere gaijins (outsiders) så virker kanskje ikke det som en stor greie, men Shibuya og Asakusa er begge endestasjoner på samme linjer. Hver i sin ende. Så vi befant oss nok en gang så langt fra hotellet vårt vi kunne komme, og som om det ikke var nok var plutselig klokka gått så langt at rushtiden på t-banen begynte å vise hva den var god for. Så på 10 sekunder var t-banen fylt av dresskledde, trøtte japanere, og vi var fortsatt 30 minutter fra Asakusa.
Vi kom oss til slutt hjem, halv 8 på morgenen og brukte resten av dagen til søvn, reparering og en koselig filmkveld på den norske ambassaden. Kanskje ikke så rart at tiden går fort her i Japan.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar